Knowledge management og gjenbruk

Det ser ut som om knowledge management i bedrifter er et felt hvor bruk av wikier begynner å ta av. Ofte uten at bedrifter er helt klar over hva som skjer, og ofte kalles det noe annet. Bruk av Information Technology Infrastructure Library (ITIL) er ofte et argument, dokumentasjon av programvare er et annet argument, dokumentasjon av handelsprosesser et tredje, samskriving av forskningsdokumentasjon et fjerde, dokumentasjon at turistmål et femte, og så videre. Generelt brukes løsningene vanligvis for dokumentasjon av forretningslogikk i en eller annen variant. Hvis det ble klarere for de involverte hva en wiki er, hvordan skribenter interakterer og hvordan den kan brukes for automatisert dokumentproduksjon så ville nytteeffekten bli mye større.

Bevistløs tilnærming til wikier

Noen institusjoner og bedrifter har et så lite bevist forhold til hva som skjer at de har flere parallelle systemer, og noen virker det som ikke er klar over hva de har og hvor viktige de er blitt. I noen tilfeller blir flere systemer motivert av sikkerhet og tilgangskontroll, i andre tilfeller av bruksområder. I noen tilfeller brukes forskjellige typer wikier for å kunne få bedre støtte for bestemte typer funksjonalitet. For eksempel er FreeTIL en implementasjon for å støtte ITIL som er basert på FosWiki, og som kobler en Configuration Management Database (CMDB) og andre elementer fra ITIL med en wiki. Andre eksempler er mer spennende, men en del av disse skal liksom være interne og hemmelige.

Introvert tilnærming til kunnskap

Det som går igjen er «noe ekstra koblet med en wiki». En wiki er i disse tilfellene et isolert verktøy som brukes for samskriving i en liten gruppe mennesker. Samarbeid utenfor gruppen er gjennomgående ikke ansett som vesentlig, det er den indre gruppen mennesker som skal dokumentere sine kunnskaper. Ofte vil denne dokumentasjonen da bestå i å gjenta andres kunnskaper slik de selv har tolket disse. Hvorvidt kunnskapen er tolket feil er uvesentlig. Likeså hvorvidt kunnskapen endrer seg over tid. Kunnskapen blir sett på som en død klump materiale som ikke lever utover den konteksten hvor den er skapt.

Dynamisk interaksjon ut av gruppen

Holder en de mer spesielle løsningene utenfor er det en ting som går igjen som killer feature; når noe dokumenteres så ønsker en ikke å gjenta det som skrives på Wikipedia eller andre wikier, selv om det er dette som skjer idag, en ønsker å gjenbruke stoff dynamisk. Spørsmålet er hvordan en kan gjøre dette på en best mulig måte. Stoffet i artikler på Wikipedia endrer seg, og samtidig ønsker en å bruke utdrag fra artikler. I noen tilfeller ønsker en å kun bruke en innledning fra en artikkel, eller kun en faktaboks eller lignende. Hvis stoff kan gjenbrukes dynamisk så vil den indre gruppen som dokumenterer (dvs internt ansatte) få tilgang til underlag produsert av en større gruppe (dvs skribenter på Wikipedia og andre wikier).

Idag er det ingen metodikk tilgjengelig for å gjøre materiale tilgjengelig dynamisk. Det finnes noen nokså dårlige systemer for å gjenbruke artikler as is i WordPress og noen andre systemer. Det finnes også enkelte verktøy for å støtte statisk opplenking av stoff. Det vi ønsker oss i en del knowledge management systemer er en type opplenking hvor vi sier at «dette er domenet vi ønsker å bruke som kilde for lenker og innhold». Hvis det introduseres nytt materiale innenfor dette domenet så bør dette inkluderes i de interne systemene hvis det er passende og aktuelt. Artikler i et knowledge management system vil da endres fra å være statiske og til å bli dynamiske entiteter.

Identifisering av kunnskap

Et annet problem som går igjen er identifisering av kunnskap. En organisasjon vil produsere systemer som gjenskaper forhold ved deres egen organisasjon, og hvis de dokumenterer systemene de produserer vil de skape dokumentasjon som reflekterer deres egen organisasjonsstruktur. dette er ofte avvikende i forhold til kunnskapen som trengs for å produsere systemene. ITIL vil i slike tilfeller forsterke organisasjonstilknyttingen av dokumentasjonen, det blir viktigere å dokumentere hvorfor produktet ble produsert og hvordan produktet produseres enn teknologien som ligger bak produktet.

For programvare blir applikasjonsdrift viktigere enn kunnskap om produktet. For en handelsbedrift blir salgsprosessen viktigere enn kunnskap om produktet. For en turistbedrift blir prosessen rundt å holde turisten på hotellet viktigere enn kunnskap om turistmål i nærområdet.

Skal et knowledge management system fungere så må det på plass mekanismer for å identifisere kunnskap ut over organisasjonskunnskap. Slike systemer må derfor ha et eksternt korreks som kan hjelpe brukerne til å identifisere nødvendig intern kunnskap. Systemene trenger noen form for automatiserte lemmalister som kan skapes utfra internt innhold, men korrigert med dynamisk innhold som hentes inn utenfra – det vil si «dette er domenet vi ønsker å bruke som kilde for lenker og innhold».

Konsekvenser for Wikipedia

Noe slikt vil ikke bare få konsekvenser for hvordan knowledge management systemer brukes internt i bedrifter, det vil også få konsekvenser for hvordan materiale brukes og representeres i Wikipedia. Muligens kan kategorier brukes for å identifisere domener, men også disse kan endres over tid. Vi må ha noe som kan identifisere hvordan domener i Wikipedia kobles med de interne systemene. Ved å bruke unike identifikatorer som grunnlag for tagging kan vi i større grad spore artikler og kategorier når de endres, men disse er vanskelig å bruke for skribenter. Det er ikke lett for en bruker å se at artikkelen med id 375073 er den samme som ITIL på bokmålsutgaven av Wikipedia.

Kanskje kan vi på Wikipedia finne noen få distinkte domener som er enkle å arbeide med, og så jobbe oss ut fra disse og over i mer generelle domener. Noen av de som er enkle, distinkte og tilstrekkelig store er ITIL, regnskap, turisme og kanskje fagplaner i skoleverket. Spørsmålet er om det finnes noen tilstrekkelig store aktører som kan klare å dra igang et arbeid. Hvis ikke kommer det nok over tid, men det vil gå mye langsommere om alt skal identifiseres og gjennomføres som frivillig arbeid.

Vist 268 ganger. Følges av 1 person.
Annonse