– en mulig løsning som er enkel og billig

Under en diskusjon om e-faktura for noen år siden ble det påpekt at det største volumet av regnskapsunderlag ikke var fakturaer, men kvitteringer fra alle mulige småkjøp. SVT Rapport mener det årlig skrives ut 1.500.000.000 kvitteringer i Sverige og at dette representerer 60.000 felte trær. Disse kvitteringene er tidkrevende å legge inn i regnskapssystemene, og under den manuelle inntastingen er også lett å gjøre feil. I tillegg er bruk av personlige regnskapssystemer vanskeliggjort ved at systemene er så arbeidskrevende. Hvis dette tilsynelatende trivielle problemet kan løses som en felles dugnad så vil det gi svært store tidsbesparelser for både privatkunder, bedrifter og offentlige organisasjoner.

Problemet og løsningen er basert på relativt enkle og velkjente tekniske løsninger. De er ikke begrenset til noen bestemt teknologi, og som det vises i artikkelen så fungerer det med en ordinær papirkvittering som felles medium.

– tall for Wikipedia og SNL fra fem større riksaviser

Over tid har det skjedd en endring i bruk av Wikipedia i norske riksaviser. Fra en forsiktig start i på midten av 2000-tallet har antall henvisninger økt til et nivå hvor i overkant av 0.5 % av alle artikler i Atekst har henvisning til Wikipedia. Bruk av Store Norske Leksikon (SNL) er også betydelig og er nå i underkant av 0.2 % av alle publiserte artikler i avisene som er analysert.

– e-bokleseren som havnet i kulden

Bokhandlerkjeden Norli Libris har signalert at de ønsker å selge en form for e-bok som kalles Digireader. Enheten lages av Kibano og skal blant annet bruke et eget kort som holdes på plass av magneter. det samme kortet brukes i en avspiller for lydbøker. Kortet kan også brukes for e-bøker og det har utløst en del diskusjoner.

– hvorfor feil overlever og hvordan en kan motvirke det

Utfra den allment brukte forklaringen så skal feil forsvinne over tid på Wikipedia og i litt mindre grad på Store Norske, eller det som nå kalles Norsk Nettleksikon. Dette skjer ikke, feil overlever på Wikipedia, og de overlever mye lengre enn en skulle tro var mulig. Samtidig er mengden feil urovekkende høy. Det er mulig å vise hva som skjer ved å modellere prosessen, men det er også mulig å forklare det hele uten å henfalle til veldig avanserte modeller.

Les mer…

– eller mangel på slikt

Jeg har vært en del av Wikipedia i snart 6 år. Det har vært utrolig spennende å se nettstedet vokse så fenomenalt mye. Jeg så ikke nettstedet når det var i sin spede barndom og manglet folk, jeg kom inn når entusiasmen og gløden var på topp. Siden har mye av gløden sluknet og hverdagen har tatt over.

Les mer…

– og kanskje tagging, lenking og innbygging av lignende innhold

Mange har sett de nokså fascinerende løsningene som har dukket opp som gjør det mulig å lenke opp en tekst automatisk eller halvautomatisk. Noen av de mest interessante systemene gjør det mulig å få til slik lenking ikke bare til Wikipedia, men til aktuelle artikler på nettet. Funksjonaliteten til de mest avanserte løsningene er det ikke så lett å gjenskape, men kanskje er det mulig å få til litt av dem. Og kanskje vi kan få til noen nye og spennende løsninger.

Les mer…

Det er ingen fremtid for papiraviser. Du kan like godt venne deg til tanken. Papir er dødt. Betyr det at journalistikken er død? Så absolutt ikke! Det vil alltid være et behov for å formidle informasjon, og noen til å gjøre jobben.

Inne på en wiki, slik som Wikipedia så kan kvalitetssikring foregå etter litt andre kriterier enn i andre skriftlige verk. På slike Massive Multiauthor Collaboration Sites blir kvalitet drevet frem av tiltro (trust), omdømme (reputation), fellesskapets vurdering (collaborative filtering) og brukernes tilbakemelding på det de leser. Brukerne er både produsenter og forbrukere og påvirker artiklenes kvalitet gjennom sin egen bruk av dem. Ved å lage støttesystemer som bygger opp om aktiviteten kan vi påvirke artiklenes kvalitet i positiv retning. Artikler skrives ikke av en enkelt forfatter, de kvalitetssikres i fellesskap, og det er ingen som besitter den fulle og hele «sannhet». I noen tilfeller er det nok enkeltforfattere som vil hevde noe slikt i opphetede diskusjoner, men som oftest er alle enige om at sannheten lever noe sted i skjæringen mellom flere forfatteres meninger og kunnskaper. Ved å utnytte mulighetene som finnes i en wiki så kan vi oppnå vesentlig bedre kvalitet.

Les mer…

Det er to blogginnlegg av Karl Philip Lund på Stammen.no som er uhyre interessante, ta en tur bortom og sjekk de ut! Les først innlegget Hvordan oppstår gode idéer, les deretter innlegget Idéer er verdiløse uten handling.

Hvordan peer review kan gjøres innenfor Wikipedias eksisterende rammer

Det er mulig å få en form for «fagfellevurdering» til å fungere på Wikipedia uten alt for store og gjennomgripende endringer. Det er til og med mulig å få til en løsning som fungerer bedre enn tradisjonell fagfellevurdering. De nødvendige endringene er moderate og vil ha liten betydning for brukeres mulighet til å bidra i et levende leksikon.

Les mer…

Masterarbeidet ved Høgskolen i Nesna og forskjellene mellom bokmål og engelsk

Våren 2008 ble det gjennomført et mindre forskningsprosjekt på Høgskolen i Nesna som skapte bølger i nettsamfunnet på Wikipedia. En masterstudent vandaliserte planmessig et mindre antall artikler for å se hvordan feilrettingen på Wikipedia fungerte. Dette skjedde både på bokmålsutgaven og på den engelske utgaven. Etter en intens debatt ble resultatene stort sett avvist som uinteressante, men de er lang fra uinteressante – de er høyst aktuelle.

Les mer…

Kvalitet er ikke gratis på Wikipedia – løsninger krever at feil og mangler får økt synlighet

Kvalitetsprosessene som opptrer i åpne dugnadssystemer slik som Wikipedia og fagfellevurdering i vitenskapelige tidsskrifter er tilsynelatende gitt av forskjellige mekanismer. Ved nærmere inspeksjon viser det seg at begge mekanismer kan modelleres på samme vis. Metodene har grunnleggende forskjeller i hvem som bidrar med vurderinger og hvordan vurderingene kommer til uttrykk i materialet, men selve mekanismene kan modelleres likt. Dette får konsekvenser for systemer basert på commons-based peer production, ikke minst åpne leksikonprosjekter.

Les mer…

Det ser ut som om knowledge management i bedrifter er et felt hvor bruk av wikier begynner å ta av. Ofte uten at bedrifter er helt klar over hva som skjer, og ofte kalles det noe annet. Bruk av Information Technology Infrastructure Library (ITIL) er ofte et argument, dokumentasjon av programvare er et annet argument, dokumentasjon av handelsprosesser et tredje, samskriving av forskningsdokumentasjon et fjerde, dokumentasjon at turistmål et femte, og så videre. Generelt brukes løsningene vanligvis for dokumentasjon av forretningslogikk i en eller annen variant. Hvis det ble klarere for de involverte hva en wiki er, hvordan skribenter interakterer og hvordan den kan brukes for automatisert dokumentproduksjon så ville nytteeffekten bli mye større.

Etter en lengre debatt og avstemming er nå utvidelsen FlaggedRevs tatt ibruk på engelsk Wikipedia. Denne utvidelsen er også kjent som stabile versjoner. Oppsettet de bruker er blitt kalt pending changes. Den fungerer slik at når den slås på for en artikkel så får ikke anonyme se versjonen før den er godkjent av en reviewer eller patruljør_. Denne kan velge å fjerne versjonen fra fortsatt publisering hvis den strider mot Wikipedias regler og retningslinjerguidelines.

Det er ingen fremtid for papiraviser. Du kan like godt venne deg til tanken. Papir er dødt. Betyr det at journalistikken er død? Så absolutt ikke! Det vil alltid være et behov for å formidle informasjon, og noen til å gjøre jobben.

Leksikondebatten ble i en periode veldig pompøs og nasjonalistisk. Debattanter påberopte seg både Grunnloven og at de representerte selve nasjonens arvesølv. Det er liten tvil om at en serie forhold ble håndtert feil, men det var (og er) ikke så opplagt at enkelte ting ikke ville fungere som planlagt. Skal leksikonet bestå bør om ikke annet noen av forholdene vurderes på nytt.

Jeg hadde for en tid tilbake gleden av å være på Nordiske mediedager i Bergen. Det var spennende. Jeg overvar en rekke foredrag, møtte nye personer og hilste på andre jeg har hatt kontakt med både personlig og via sosiale nettsteder som Twitter.

Enkle analyser indikerer at det kan finnes en internasjonal «dugnadskonstant» som slår gjennom brukermassen til nettleksikonet. Slike dugnadskonstanter vil sette en nedre grense for hvor små språkene kan være om de skal danne fungerende nettsamfunn som produserer leksikon. Språkene vil ikke ha tilstrekkelig mange brukere som kan gå inn i rollen som skribenter, noe som igjen setter en grense for når det oppstår et nettsamfunn med tilstrekkelig produksjonskapasitet.